Hvordan kan vi designe et bedre ettervern?

(2025)

Fabric+ har jobbet med å forstå hvilke behov, utfordringer og mulighetsrom som finnes i unge voksnes overgang fra barnevern til ettervern, med særlig vekt på samarbeid mellom tjenester og samspillet mellom profesjonell støtte og unges relasjonelle nettverk.

Figur 1: I ettervernsaker, så har en rådgiver (gul) flere unge voksne (blå) samtidig. I praksis blir det utfordrende for de unge voksne å bli selvstendig dersom rådgiverne mangler gode verktøy for å gjøre eksisterende relasjoner rundt de unge voksne bærekraftige.

Arbeidet har resultert i en innsiktsrapport med 33 innsiktskort som spenner over syv tematikker, der hver tematikk har et tilhørende mulighetsrom.

Hovedinnsikten i rapporten er at ettervern i praksis fungerer som et komplekst tjenesteøkosystem, snarere enn et avgrenset tilbud etter fylte 18 år. Overgangen til voksenlivet handler i liten grad om alder alene, og i større grad om samtidige endringer i relasjoner, roller, forventninger og støtte. Når disse endringene ikke er samordnet på tvers av tjenester, opplever unge voksne økt utrygghet, ensomhet og usikkerhet rundt hva de kan forvente av systemet.

Rapporten viser at målet om selvstendighet ofte misforstås som et krav om å stå alene. For unge voksne i ettervern handler selvstendighet i større grad om å ha en stemme, bli tatt på alvor og inngå i relasjoner som tåler belastning over tid. Innsiktene peker også på at opplevelsen av å være verdifull og nødvendig – å bli trengt – er avgjørende for et meningsfullt voksenliv, og at dette ikke kan ivaretas av profesjonelle tjenester alene.

Ettervern fungerer aller best når det er kontinuitet i en trygg relasjon, enten fra en som følger opp, miljøtjeneste, eller i andre tilfeller – NAV-ansatte.

Rapporten avdekker betydelige forventningsgap mellom tjenester som utgjør ettervern. Ulike mandater, kapasitet og arbeidsformer blir ofte først synlige for ungdommen etter avsluttet barnevern, noe som kan føre til skuffelse, tap avtillit og økt belastning både for den unge og for tjenestene. Manglende fellesspråk og begrenset kontinuitet i relasjoner, og ulik grad av realisme i antall relasjoner tjenestene har kapasitet til, forsterker disse utfordringene.

Samlet peker innsiktene på at potensialet for et bedre ettervern ikke primært ligger i flere tiltak, men i bedre sammenheng: mellom tjenester, over tid og mellom profesjonell støtte og unges sosiale nettverk. Ettervern fungerer best når det forstås som et relasjonelt overgangsarbeid, der både unge voksne og tjenester støttes i å navigere endringer på en måte som styrker trygghet, tilhørighet og bærekraftige relasjoner.

For Samskaping i Vest og Brobyggerne gir rapporten et innsiktsgrunnlag for videre arbeid i grenseflatene mellom tjenester. Innsiktene viser at ettervern er et område som egner seg særlig godt for samskaping, der felles forståelse, forventningsavklaringer og nye arbeidsformer kan utforskes på tvers av organisatoriske grenser.

Informasjon

Leveranse:

Hvordan kan vi designe et bedre ettervern?: Innsiktsrapport (NO)

Kunde

Helse Vest, gjennom Samskaping i Vest og Brobyggerne

Samarbeidspartner

Trude Senneseth, prosjektleder for Samskaping i Vest

Sted

Askøy- og Øygarden kommune

Fabric+ tjenester

  • Systemorientert design

  • Organisasjonsutvikling

  • Visualisering

Leder
Siri Arntzen-Ratnarajan

    • Samtaler med unge voksne

    • Fokusgruppe-intervjuer med ansatte fra ulike støtteordninger

    • Visualisering av sammensatte problemstillinger

    • Systemisk analyse av funn

    • Rådgivningsmøter med eksperter

Previous
Previous

Prosessledelse for det nye kulturkvartalet i Tromsø

Next
Next

Bodø EngAGE