Hernes: En ny bydel for alle?
Boligsosiale tiltak og strategiske grep for en inkluderende bydel
Hvilke grep kan kommunen ta for å sikre at lavinntektsgrupper og barnefamilier får reell tilgang til boligmarkedet i den nye bydelen på Hernes?
Vi fikk i oppdrag å:
Utvikle en konkret og operasjonell modell for sosial boligutvikling i ny bydel Hernes
Utforske kommunens handlingsrom som grunneier, planmyndighet og samarbeidspartner
Vurdere bruken av miljø- og kvalitetsprogram som verktøy for boligsosialt arbeid
Skape overføringsverdi for andre transformasjonsområder og kommuner
Mål med prosjektet:
Kunde
Bodø kommune, med finansiering fra Husbanken
Samarbeidspartner: Advokatfirmaet Haavind AS
Fabric+ tjenester
Prosessledelse
Rådgivning på arealplanlegging, eiendomsutvikling og samspill i byutvikling
Tjeneste- og systemorientert design
Prosjektleder
Siri Arntzen-Ratnarajan
Resultat: Rapport med innsikter, boligkjøpsmodeller, boligsosiale tiltak og Hernesmodell
Bakgrunn
Når Bodø lufthavn flyttes, frigjøres et helt nytt byområde rett ved Bodø sentrum. Bydel Hernes representerer dermed en sjelden mulighet: å planlegge en bydel fra grunnen av med tydelige sosiale ambisjoner - og kommunen som både eier og reguleringsmyndighet og et lovpålagt ansvar for å sikre boliger til de som trenger det.
Det er vedtatt at boligtilbudet i bydelen skal være variert, redusere sosiale forskjeller, og gi alle et trygt og inkluderende bomiljø. Samtidig vet vi at høye byggekostnader, markedslogikk, høye miljøkrav og sentrumsnær attraktivitet gjør det vanskelig å sikre reell tilgang for barnefamilier og lavinntektsgrupper. Prosjektet har også en svært lang utviklingshorisont på 50-100 år, som gjør det ekstra krevende å vite hvilke behov byens innbyggere vil ha når bydelen skal bygges. .
Bodø kommune ønsket derfor ikke bare en oversikt over mulige tiltak, men en operasjonell modell som viser hvordan kommunen faktisk kan bruke sitt handlingsrom – juridisk, økonomisk og organisatorisk – for å nå målene.
-
Utvikling av “Hernesmodellen”: basert på omfattende medvirkning både internt i kommunen og eksternt, utviklet vi et helhetlig rammeverk som sikrer at sosial bærekraft bygges inn og følges opp i alle faser av byutviklingen – fra idé og plan, via eierskap og gjennomføring, til innflytting, drift og forvaltning over tid.
Tydelig kobling mellom plan og boligpolitikk: arbeidet synliggjorde hvordan kommunedelplan, regulering og tomteavhending kan brukes som boligpolitiske virkemidler – ikke bare tekniske planprosesser.
Analyse av miljø- og kvalitetsprogram som verktøy for å oppnå boligsosiale mål, med anbefalinger til prinsipper, integrering i planprosess og innhold.